God påske.

Eg såg for meg at denne påska kom til å bli ganske bra, bedre enn på mange år hvertfall. Så gikk det opp for meg at no er sikkert alle eg kjenner på fest og har det gøy, og treffer folk som dei ikkje har sett på lenge, eller dei koser seg sammen med familie. Da blei eg trist. Men klarte å skyve det litt vekk og tenkte at til sommeren DA skal eg være tynn, og da skal eg også ha det gøy! (ehm, som om eg ikkje har tenkt det før…).

Det har nemlig skjedd STORE ting siden sist 🙂  Det er som sagt veldig mye lettere å ha kontroll på maten no når eg bor aleine. Eg har endelig klart å legge om kostholdet til sann som eg ønsker å ha det og mener er best for kroppen min. Det er noe som egentlig har vært målet mitt siden 19-20 års alderen, da eg begynte å trene og ble kjent med hvordan kroppen fungerer. Dermed begynte eg også å interessere meg for sunn mat, og ikkje bare hva som gav minst kalorier. Det gikk fort over til at all mat som eg så på som usunn var uaktuelt å beholde. Selv om eg klarte å begrense meg til èn sjokolade bit, eller ett kjeks, så føltes det så skittent å spise det, at da var liksom alt ødlagt (med tanke på at eg skulle spise sunt). Så da kunne eg jo like godt spise meir, for eg måtte jo spy det ut igjen uansett. Etterhvert mista eg liksom alle hemninger og spiste akkurat det eg hadde lyst på til enhver tid, for eg kunne jo bare spy det utigjen etterpå. Viss eg ikkje hadde mulighet til å kvitte med med maten som eg så på som usunn, så blei eg derimot veldig restriktiv og spiste helst ingenting. Men da blei eg jo også bare enda meir fokusert på maten, på alt eg ikkje kunne spise, og lengta etter å få spise det.

Eg har alltid vært en godtegris, elsker søte ting, og blir hekta som en narkoman. Det var lettere for meg å slutte å røyke for å si det sånn. Og det var vanskelig! Eg savner det innimellom fortsatt, etter 3 år! Etterhvert som eg «mista hemningene» ble det mye overspising av snop, kaker, is, chips eller anna fastfood (som også fungerer som sukker i kroppen vår, fordi sann mat er proppet av karbohydrater som blir brutt ned til glukose/blodsukker så og si med en gang vi har svelgt den). Ikkje bare øker det fysiske sukkersuget, og holdes vedlike, OG er veldig vanskelig å motstå når man hele tiden fyller på med sukker, men det er også lettere å bli kvitt denne maten etterpå, enn det er om eg for eksempel hadde knaska harde grønnsaker. Fordi sunn mat blir som regel ikkje like raskt nedbrutt sann at den blir like myk og medgjørlig nedi magen (unnskyld bildet..!) som junk food. Snop og dårlig mat ble altså min spise og spy mat/ spise og rømme fra verden mat.

Det psykiske matbehovet, behovet for kos og for å glemme vonde ting, ble selvfølgelig også større og større av at eg gjorde sanne forkastelige ting.  Eg er, som mange andre, vokst opp med at mat er kos, viss man skal kose seg, så skal man ha noe god mat. Og mat har opp igjennom vært den lettaste måten for meg å kose meg på, få litt trøst gjennom og etterhvert også, som sagt, et hjelpemiddel for å rømme fra virkeligheten og slippe å tenke og føle. Samtidig som at ønsket om å være tynn og klare å spise sunt var, og er, så sterkt at eg blei fanga i en vond nedadgående spiral. Noen ganger er det bare en vond sirkel, og andre ganger beveger eg meg litt oppover i spiralen.

Dei siste ukene har eg klatra ganske høgt opp i spiralen, mot lyset hvor det er bedre å være. Det er både fantastisk og forvirrande. Eg har som sagt endelig klart å legge om kostholdet til sann som mennesket er ment å spise, nemlig LCHF (Low Carb High Fat) eller naturlig mat, som det kan sies på godt norsk. Bort med industrimaten 🙂 🙂 🙂 Og det var ikkje vanskelig engang!! Eller det vil sei, dei første dagane var like grusomme som alle dei andre utallige gangene eg har klart å venne meg av med sukker. Eg har nemlig klart det mange ganger før også, så eg veit at det verste suget gir seg etter noen dager. Men eg har alltid «havna på kjøret igjen» etter noen dager eller uker, eller til og med måneder (eller timer!), fordi suget forsvant aldri helt  siden eg fortsatt fikk i meg mye karbohydrater gjennom f.eks frukt, havregryn, juice, poteter og halvfabrikata.

Eg mener ikkje at frukt og havregryn er usunt, men eg har valgt å kutte ut så og si alle karbohydrater (bortsett fra grønnsaker som vokser over jorda og moderate mengder bær) no i begynnelsen, fordi eg må få kontroll på blodsukkeret og sukkersuget først. Det vil sei at eg no spiser normale mengder proteiner i form av at det blir mye fisk og sjømat, en del økologiske egg og litt økologisk kjøtt. Eg spiser karbohydrater bare i form av bær og alle typer grønnsaker, bortsett fra kokte rotgrønnsaker fordi de inneholder mye stivelse,  som fungerer som sukker i kroppen. Bær inneholder mye fiber og lite sukker iforhold til frukt. Mesteparten av energien får eg fra naturlig fett, som fett i kjøtt og fisk, smør, fløte, seterrømme, heimelaga majones, avokado, oliven, nøtter, kokos, extra virgin kokosolje og extra virgin olivenolje.

Eg spiser fra alle tre matgruppene til hvert måltid. Et eksempel er f.eks på bildet øverst. Lunsj av laks som eg har drukna i dill (NAM), agurksalat som er laga med sukrin (et naturlig sukker erstatning) isteden for sukker, og en god klatt seterrømme. Kjempegodt! Og siden eg spiser så og si ingen karbohydrater får eg heller ingen blodsukker stigning, og dermed ingen blodsukkerfall, samtidig som fett gjer meg ordentlig mett, derfor har eg inget sug etter mat lenger heller:))) Det er helt fantastisk, men føles også veldig, VELDIG rart, som om en del av meg mangler.., men det føles godt og merkelig lett!

Det psykiske suget derimot har eg selvfølgelig fortsatt. Behovet for å spise for å bedøve alle tanker og følelser. Men det er SÅÅ ubeskrivelig mye lettere å stå i mot no som det fysiske suget er borte. Det er lettere å ta i bruk andre metoder for å slappe av, som å lese:) SÅÅ i dag har eg ikkje spist søppelmat eller overspist på 20 dager! Eg har jo klart det før, men denne gangen har eg ikkje måttet kjempe for det hver dag, og eg lengter ikkje fysisk etter å kunne skeie ut litt. OG eg går ikkje rundt og er sulten heller 🙂 Eg har lyst å sei at eg heller ikkje har hatt noe oppkast på 20 dager, for det er ikkje langt fra sannheten! Bortsett fra 2 små «gulp» (unnskyld bildet..) i løpet av dei første 12 dagane, siden det INGENTING 🙂 Eg er så fornøgd at oppi hodet mitt så telles de ikkje engang, det var to ubetydelige episoder. Fikk bare litt panikk for at eg spiser for mye, men henta meg straks inn igjen 🙂 Det lengste eg har klart å holde ut uten oppkast i løpet av dei 8 siste åra, er to ganger som begge var på 10 dager. Den siste gangen var dei 10 første dagene på Modum, da vi ikkje fikk lov å reise heim første helga.

Så besta, pappa, mamma og alle sammen: Eg spiser ikkje kornprodukter eller sukker!!! Og det innebærer (i tillegg til brød og pasta) så og si alle halvfabrikata, fordi dei er proppet med sukker og/eller mel, modifisert stivelse osv. For ikkje å nevne alle E-stoffa som ikkje har noe i mat eller kroppen å gjere. Eg spiser heller ikkje ris eller poteter, og inntil videre, andre kokte rotgrønnsaker. Eg har ikkje tenkt å være så streng for alltid, om noen månder eller når eg føler meg trygg på at kroppen har kontroll på suget, kan eg begynne å introdusere rotgrønnsaker og litt frukt og havregryn igjen. Men eg ønsker aldri å gå tilbake til å spise så mye karbohydrater at suget kommer tilbake igjen. Så time will show hvor mye eg tåler.

Dette kostholdet har ført så masse bra med seg, men nå blir innlegget så langt at eg får ramse opp det en anna gang. Men det som kanskje er best er at «tristhetståka» som eg konstant har hatt opp i hodet siden eg var 13 (det er det tidligste eg kan huske den fra) er borte!!! Hjerna føles klarere på en måte, vanskelig å forklare, men klumpen, tristheten og smerten i brystet er der fortsatt. Det er derfor eg har vært så forvirra i det siste… har mange ganger hatt lyst å skrive om alt som har skjedd, men har ikkje heilt visst hvor eg skulle begynne, det er så mye opp i hodet mitt nå! For innimellom har eg følt meg nesten glad, eller positiv (! WTF, hva er det for noe liksom!?), mens i neste sekund så verker tristheten og smerten i brystet!? føler meg som en hodeløs høne!

Uansett, datt i kjelleren igjen her istad, fordi eg kom over bloggen til ei som eg gikk i behandling sammen med på RASP, på Ullevåll, for et par år siden. Det var vondt å se hvor syk hun har blitt, men i neste sekund får eg helt panikk og begynner å stor tute fordi eg blei livredd for at eg holder på å miste spiseforstyrrelsen min!! (er ikkje helt frisk i hodet nei…) Ho hadde tydelig gått mye ned i vekt siden sist eg såg ho, mens eg har bare gått opp siden Ullevåll 😦 HELVETE, føler meg som en mislykka spiseforstyrra… blei til og med misunnelig på at ho har blitt sykere og tynnere, SYKT!

Sikkert helt uforståelig for dokke, men husk at SF har vært min TRYGGHET mer eller mindre i snart 18år! Det er ikkje lett å miste tryggheten sin 😦 Så føler meg på fryktelig ustabil grunn, men kostholdet skal eg fortsette med. Vil ikkje tilbake til matsug, overspising og oppkast. Hvertfall ikkje til matsug og overspising, sei tanken oppi hodet…grrrrR. Huff, slitsomt!

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i Kosthold, Spiseforstyrrelsen. Bokmerk permalenken.

3 svar til God påske.

  1. laipai sier:

    Dette var et godt innlegg å lese kjære, sett bort ifra den syke delen, angående tankene. Men selv om man klarer å redusere symptomene, så forsvinner jo dessverre ikke sykdommen. Tankene vil være der. Men alle framskritt teller, små steg i riktig retning er knallbra. Jeg synes det er bra at du har klart å få til det kostholdet du har ønsket å komme deg inn i, så jeg håper det varer. Det er jo viktig at man finner noe som funker for en. Jeg må si at jeg gruer meg litt til oppholdet vi skal ha igjen, sånn matmessig, men det er jo kun to uker, og deretter kan vi gå tilbake der vi ønsker å være.

    20 dager er fantastisk, klapp deg selv hardt på skulderen for en knallgod jobb 😀

    • lipslife sier:

      Tusen takk! 😀
      Eg gruer meg også forferdelig til maten. Brødskiver til alle måltid, poteter eller ris + en sukker yoghurt til middagene 😦 skrekk og gru, er livredd faktisk! så ille at eg har vurdert å ikkje reise tilbake… men eg MÅ, fordi eg vil treffe dokke, gruppa mi ❤
      Har funne ut at eg får sjå på det som et eksperiment. Får finne ut hva som skjer med sukker- og matsuget etter to uker med så mye karber. Blir interessant, men er livredd for at suget skal komme tilbake, og at eg skal miste kontrollen igjen.

  2. laipai sier:

    Ikke sant. Jeg er redd for at det skal trigge til oppkast jeg da…spesielt middagene. De andre måltidene skal gå greit, men liker ikke at det er så mye karbohydrater i kostlista. Kommer jo ikke unna det i noen av måltidene jo…greit å lære seg å spise «normalt», men det må da gå an å variere, det er jo naturlig for alle og enhver å gjøre…gawd..

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s