Elefanter i magen!

Eg grugleder meg noe helt forferdelig! Har elefanter med Dumbo-ører i magen. I mårra kveld reiser eg tilbake til Modum Bad for 2 oppfølgings uker, og eg gleder meg noe helt vanvittig til å treffe alle sammen igjen! 😀

Det skal bli såÅ godt å komme tilbake til tryggheten, og få være sosial igjen uten gruing 🙂 glede glede 🙂 Håper eg får samme rommet som sist, ble så glad i det, men det kan eg nok ikkje rekne med. Det er ikkje så farlig egentlig, for eg gleder meg til å sitte i den store deilige sofaen på stua vår og skravle med dei nyyydlige jentene som er der sammen med meg 😀 Gleder meg til å bare kunne gå i gangen vår igjen, og å jobbe sammen på grupperommet vårt. OG til å komme til ferdig servert mat på det fine kjøkkenet vårt. Håper vi får masse varmrøkt pepper laks, den er ekstra god der. Gosh, det er jo som å bo på hotel/ folkehøyskole der! 😀

Så hvorfor gruer eg meg så fryktelig også? Vel… Det er jo den maten da. Mengdene, og alle dei raske karbohydratene. Havregryn og ihel prossessert juice til frokost, rundstykke til lunsj, poteter, pasta eller ris til middag med den obligatoriske sukker yoghurten til dessert, og så toppes det hele med et par brødskiver og et knekkebrød til kvelds! Gulp! HEEEEEEEEEEELVETE så eg gruer meg!!!

Det har jo gått så bra med maten i.., WoW i mårra har det gått 35 dager (!!!), eg dåner av å tenke på det! 😀 😀 😀  Eg er så fornøyd, selv om den 32. dagen bokstavelig talt gikk rett i dass. Eg har vært så stressa og urolig den siste uka, sikkert fordi modum nærmer seg, så eg gikk i flere dager å kjente på det psykiske suget etter å bare kunne slappe av, kose meg (les spise) og slippe å tenke. PLUSS at eg har totalt angst for å miste evnen min til å kunne spy! Det høres ikkje bra ut, I know… Men dei 10 siste åra har eg nemlig hatt en evne som eg ikkje trur er helt vanlig..; at eg bare kan stramme magemusklene og bøye meg nedover (heh, helst med hodet over do!) så kommer maten ut igjen, uten at eg trenger å stikke noe i halsen for å brekke meg eller noe. Æsj! Too much information!? Men eg er LIVREDD for å miste den uanstrengte måten å kunne kvitte meg med maten på!! Tenk om eg spiser for masse… eller enda verre, tenk om eg mister kontrollen over sukker/ matsuget igjen, og spiser for masse mange dager på rad igjen, og at eg da ikkje får det ut igjen!! Hjelpe meg! Blir helt gal i hodet av å tenke på det 😦 

Selv om eg kan spy på en uanstrengt måte, så blir eg alikevel helt utslitt av å spise og spy, så det frista ikkje til gjentagelse. Det var ganske deilig og lett å bare børste støvet av knea og fortsette med dei gode mat rutinene dagen etter. Dessuten spiste eg ikkje noe sukker eller andre raske karber den dagen, så eg fikk ikkje noe fysisk matsug fra katastrofen. Det er eg glad for, men hvordan skal det gå på modum?? Eg skjelver i buksene 😦

Eg har sagt at eg må se på dei to ukene på modum som et eksperiment når det gjelder maten. Eg er litt nyskjerrig også, på hva som vil skje med «suget» etter at eg har spist så mye karbohydrater, spent på hvor mye eg tåler, men eg føler det blir som å leke med ild i tørt gress. Det blir hvertfall et helvete å skulle spise så stort volum med mat igjen, og så så ofte! Eg spiser jo så energirik mat no, at porsjonene ikkje blir så store at de trigger oppkast trangen. Å være full i magen er det værste som fins, det er ikkje greit!! Full i magen = feit = vondt, det blir en helvetes kamp 😦

No har eg vondt i magen av angst for maten som kommer, så best å minne meg selv på hva eg gleder meg til:

Fine Modum Bad. Eg måtte låne bildet av Laila fordi det er mye finere enn mine. Rommet mitt er vinduet nederst til høyre, mellom de to trea i forgrunnen (den hvite delen av bygget).

 

Gangen til spis-avdelingen (gangen vår) med alle romma våre, og døra til rommet mitt.

 

 

 

Rommet mitt ❤  med eget bad.

 

 

 

 

 

 

  

Stua på avdelingen vår slik den så ut i jula 🙂  og go-soffan, hvor vi benka oss sammen for å se favoritter som Nissene på låven 2 (eller hva det het) eller Torsdag kveld fra Nydalen, eller bare for å slappe av eller skravle, eller bare være sammen.

 

 

 

 

 

 

 

Plakaten av gruppa vår «The SSF-Squad» som hang på stua. Guess who’s catwoman!? 😉

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Hverdagsliv, Spiseforstyrrelsen. Bokmerk permalenken.

Ett svar til Elefanter i magen!

  1. laipai sier:

    Vi venter på deg ❤

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s