Arrrrrrrrrrrg!!

Eg e drit forbanna!! Eg e så jævlig lei av å forsvare måten eg spiser på! Nei, eg har ikkje begynt på en diett! Men ja, eg har lagt om kostholdet, endelig spiser eg det kostholdet som eg lenge har ønsket å spise! Eg spiser NATURLIG mat, mat som finnes i naturen, mat som mennesket har levd av i tusenvis av år, og kroppen min fungerer mye bedre med denne maten enn den raffinerte og unaturlige maten (mat som er proppa med tilsetnings stoffer for at den skal kunne oppbevares i månder i butikk hyllene, og for at den i det hele tatt skal smake som mat) som eg spiste før! Og nei, det at både kroppen og psyken min fungerer bedre nå, er IKKJE bare fordi at eg ikkje lenger enten spiser og spyr, spiser for lite eller spiser for mye! Eg har flere ganger klart å spise et såkalt sunt kosthold, med 55-60% karbohydrater, 15% protein og 25-30% fett, som staten (og dermed alt helsepersonell og de fleste andre) anbefaler. Men da har eg MYE lettere falt tilbake til å misbruke mat, fordi slik mat gjør meg mye mer depressiv og fører til at eg går med et konstant sug etter mat, pga at karbohydratene blant anna fører til blodsukker svinginger og fordi sukker (som finnes i de fleste halvfabrikata) påvirker det samme belønningssystemet i hjernen som kokain eller andre narkotiske stoffer gjør! Dette skaper hvertfall et stort fysisk «sug» hos meg, som eg ikkje klarer å kontrollere, fordi sukkeret også gjør meg depressiv og fordi eg i tillegg har et psykologisk sug etter å bruke mat som middel for å slippe å tenke og føle. 

Selv om eg visste mye om hvordan karbohydrater/ sukker påvirker kroppen før eg klarte å legge om kostholdet, så blei eg VELDIG overaska over hvor mye det faktisk har å sei for psyken min. Etter at eg kutta ut raffinert mat og reduserte karbo inntaket til ca 50g  per dag, merka eg allerede etter noen dager at tristheten som eg alltid har hatt i hodet forsvant. Grunnen til at eg prøver å ligge rundt 50g karbo per dag er fordi hjernen trenger ca 40-50g glukose hver dag, og da sparer eg leveren for arbeidet med å lage glukose av proteiner eller fett, ved å spise den mengden. Man trenger derimot ikkje å spise karbohydrater i det hele tatt, fordi kroppen lager det selv! Men eg trur det er best å spise litt, siden hjernen trenger det, dessuten trenger vi i dagens samfunn de næringsstoffa som man finner i grønnsaker, siden mange ikkje spiser innmaten og de fettrike delene av dyr, som er den delen av dyra som inneholder alle de næringsstofene som mennesket trenger. I dag er det i tillegg mange andre grunner til at vi må sørge ekstra for å få i oss vitaminer og mineraler, fordi overproduksjon har ført til at jordsmonnet ikkje inneholder like mye næringsstoffer som før, og hurtig groing/utvikling av planter og dyr gjør at de ikkje har samme nærings verdien lenger heller. Dyr blir fora med mat som ikkje er naturlig for dem, og får derfor også mangler og blir dårligere næringskilder for oss.

Det finnes INGEN essensielle karbohydrater, men det finnes essensielle aminosyrer (8-9 av de 20 aminosyrene som bygges sammen til proteiner  er essensielle), og det finnes essensielle fettsyrer (omega 3 og 6), vitaminer og mineraler + vann som kroppen MÅ innta for å fungere, men den TRENGER altså ikkje karbohydrater. Selv om eg, og mange andre som har formell kunnskap om ernæring (det har ikkje eg) mener at det er en fordel å innta hvertfall det som hjernen behøver av glukose, i form av karbokydrater (hovedsaklig i form av grønnsaker fordi de inneholder essensielle næringsstoffer), og da sparer man som sagt også leveren for å lage glukosen selv. Resten av kroppen vår fugerer utmerket, og er laget for å kunne funere, med ketoner (som lages av fett) som energi kilde. Tenk f.eks. på inuittene, som for noen tiår siden ikkje hadde tilgang til grønnsaker og andre karbohydrater, men levde av å spise animalsk mat hvor mesteparten av energien kom fra spekk. Eller indianerene i Nord-Canada som levde hele vinteren på rein eller andre dyr. Dette, sammen med det faktum at det ikkje er lenge siden mennesker ikkje hadde konstant fulle lager med mat for hånd, det var nok ikkje uvanlig å måtte jakte eller sanke mat på tom mage. Hadde ikkje menneskene fungert utmerket med ketoner som brensel, så hadde vi vært utdødd. Tida før den industrielle revolusjonen er eksempel på at mennesket er skapt for å fungere fint uten fast tillgang på karbohydrater og kan leve lenge med det, enten ved å bruke kroppens eget fettlager (metta fett!) som energi eller ved tilgang på bare kjøtt og innmat.

I andre/varmere deler av verden har menneskene naturligvis hatt større tilgang på karbohydratrik mat som frukt og bær, men inntaket før industrien har aldri vært så høyt, eller bestått av så mye uspira eller ufermentert korn (det samme gjelder forresten også melk og tran som også ble fermentert før det ble spist), som det myndighetene annbefaler i dag! Forskere regner med at mennesket spiste opp mot 100g karboh. per dag for 10 000 år siden (dagens kosthold inneholder rundt 300g karbo, hvis man følger de offisielle kostholdsrådene), og genene våre har ikkje forandret deg så mye siden den gang!

Myndighetene, med industrien og såkalte eksperter i ryggen, tviholder på disse gamle kostholdsrådene som ble formet i etterkrigstiden. Da ble brødskiver innført som obligatorisk daglig måltid, ved å innføre «Oslo-frokosten» i skolene. Og så på 80-tallet da USA bestemte at de skulle være førevar på helsefronten, og  startet kampanjer for å redusere fettintaket til amerikanerene (resten av verden fulgte etter), pga en studie (som ikkje var basert på vitenskapelig forkning engang) som tydet på at fett fører til høyt kolesterol, som de da ANTOK at var grunnen til at blodårer ble tette og førte til hjerte- og karsykdom. Den teorien de da dannet om mettet fett og kolesterol  i forhold til hjerte- og karsykdom er feil, og det har i fleire år vært dokumentert at det er feil. Både høyt HDL-kolesterol og høyt LDL-kolesterol er ikkje dårlig for kroppen (kolesterol er en viktig del av alle cellene i kroppen og er nødvendig for å transportere fett i blodet), så lenge LDL-kolesterolet består av «store» partikler. Det som er viktig er at LDL-kolesterolet i blodet ikkje består av små partikler, fordi det er disse små som er skadelige for blodårene (etter hva eg har sjønt..). Nyere forskning tyder dessuten på at det derimot er et høyt karbohydrat inntak, og andre stressfaktorer, som skader blodårene og fører til at de blir mindre elastiske, får avkalkinger og legger grunnlaget for å utvikle hjerte- og karsykdommer, i tillegg til andre livsstils sykdommer som diabetes og kreft. 

Det eg skulle frem til var at den begrunnelsen disse «ekspertene» har for at de tviholder på disse kostholdsrådene, er at det ikkje finnes noen vitenskaplig dokumentasjon på at et lavkarbo (les naturlig mat) kosthold ikkje er skadelig. Det skulle man tru at de måtte lenger ut på landet med, med tanke på at mennesket gjennom hele sin utvikling har spist et såkalt lavkarbo-kosthold, og i tillegg til at mange av de begrunnelsene de selv har for å anbefale ett høy-karbo og lav-fett kosthold heller ikkje er basert på vitenskaplig dokumentasjon. Det virker som at proffessorene, eller hvem det nå er, som har ansvar for å lage utdanninga til og lære opp nye ernæringsfysiologer ikkje er oppdatert, eller har nok kunnskap om molekylærbiologi (som er et ganske nytt fagfelt) til å innse at den nye kunnskapen om hvordan næringsstoffene virker i kroppen har noe for seg. For å ikkje snakke om legene som lærer altfor lite om ernæring! Mange leger som eg har snakket med kan sjokkerende lite om kosthold, de er bare opptatt av å skrive ut riktig medisin for å bli kvitt symptomene isteden for å finne og fjærne årsakene til symptomene. Tenk å anbefale diabetikere til å spise karbohydrater, «variert og fett-fattig», når de ikkje har insulin som fungerer til å få glukosen ut av blodårene. Isteden skriver de ut resept på insulin!!! Legene og legemiddel industrien er viktig, de redder liv, men de har helt feil fokus på å behandle sykdom. Det er tross alt først og fremst maten, den kjemien vi putter i oss, som har mest å si for om kjemien og alle prosessene i kroppen vår fungerer (med mindre man har en medfødt sykdom) og holder oss friske. Stress i ulike former påvirker riktignok også kjemien i kroppen gjennom hormoner. Stresshormonene gjør f.eks sann at det må produseres enda mer av de andre hormonene for at de skal ha samme effekten i kroppen, og dette skaper ubalanse, slitasje eller virker nedbrytende (dette var kanskje dårlig eller en altfor enkel forklaring, men det er sann eg husker det, uten å ha dobbelt sjekka…).

Man skulle også tro at det faktum at livsstilssykdommer har skutt i været etter at halvfabrikata ble en stor del av kostholdet, og at fedmen økte enormt fra midten av 80-tallet etter at butikkhyllene ble fyllt med lett-produkter (hvor fettet er erstattet med karbohydrater og E-stoffer), gav et hint om at vi i dag ikkje spiser riktig mat! Det er nemlig ikkje bare så enkelt som disse «ekspertene» hevder: at vi i dag spiser mer enn vi forbrenner, derfor blir vi feite og dermed blir vi syke. Kroppen er mye mer avansert enn enn en forbrennings ovn som gir ifra seg like mye energi som den mottar. Sant nok at energi ikkje kan forsvinne uten å bli omdanna til en annen type energi, men kroppen fungerer ikkje sånn at dersom man spiser 2500 kcal, så bruker den det den trenger (f.eks. 2000 kcal) og lagrer resten (altså 500 kcal) i form av fett. Det er fordi kroppen har hormoner som bestemmer hvordan den energien vi spiser skal brukes. Her spiller blant anna hormonet insulin en stor rolle, fordi det er ,enkelt sagt, kroppens lagrings-hormon. Det fungerer sann at når vi spiser karbohydrater så brytes det ned til glukose og taes opp i blodet. Når glukose mengden i blodet/blodsukkeret stiger, begynner bukspyttkjertelen å skille ut insulin til blodet fordi insulinet «åpner» cellene sann at de kan ta opp glukosen fra blodet og bruke det som energi/brennstoff, eller det blir lagret som fett dersom cellen ikkje trenger mer energi. Insulinet fungerer  på den måten som et fettlagrings-hormon, samtidig som det også fungerer som en sperre for fettlagrene slik at kroppen ikkje har tilgang på å bruke energi fra sitt eget fettlager. Dermed blir kroppen lurt til å hele tiden tro at den har mangel på energi tilgang, dersom man hele tiden har høyt insulin i blodet, dermed gir den også raskt signal igjen om at den trenger mer mat (selv om man har intatt mye energi). Dess mer karbohydrater man spiser dess høyere insulin har man i blodet, og etterhvert blir kroppen mer og mer insulinresistent (det må altså mer og mer insulin til for å hanskes med glukosen i blodet). Det er veldig forskjellig fra person til person hvor mye glukose kroppen tåler, og hvor god insulin kontroll kroppen har! Insulinet gjør altså at blodsukkeret synker igjen fordi glukosen blir tatt opp i cellene, dermed begynner kroppen å skrike etter mer mat fordi den går raskt tom for energi/glukose. Veldig enkelt forklart, men det er ikkje vanskelig å skjønne at vekten bare øker (eller ikkje går ned) når man hele tiden fyller på med altfor mye karbohydrater , –>mye insulin–>energilagring + ikkje tilgang til å bruke kroppens fettlager som energi, selv om man er i aktivitet og ikkje nødvendigvis (i teorien) spiser for mange kcal. Unge og friske personer har vanligvis god insulin regulering i kroppen, men den blir gjerne dårligere med alderen pga høyt karbo inntak, og at cellene dermed blir insulinresistente. Så selv om du fungerer fint på et høy-karbo kosthold no, betyr ikkje det at det ikkje er ødeleggende for kroppen.

Et anna viktig tegn på at kroppene våre ikkje er laget for å leve på karbohydrater er at vi kun har  ETT hormon som kan senke blodsukkeret, men vi har flere hormoner som øker blodsukkeret. Kroppen er avhengig av at blodsukkeret holder seg noenlunde stabilt, både for høyt og for lavt blodsukker er i ytterste konsekvens dødelig. Så det at vi bare har ett hormon som kan senke blodsukkeret, tyder på at menneskene før aldri har hatt ett kosthold som har satt de i fare for å få et høyt blodsukker!

ÅÅÅåååh, eg holdt på å eksplodere!! Det her ble kanskje litt vel satt på spissen med hensyn til det eg skreiv om leger og folk som har studert ernæring, men det er jaggu ikkje langt fra sannheten. Eg føler at det er så mye folk ikkje veit om hvordan kroppen fungerer, eller hvordan det moderne samfunnet vårt påvirker helsa! Mye pga indoktrinert feilinformasjon, men det virker ikkje engang som om folk bryr seg. Som om helsa er bare noe man har og ikkje kan gjøres noe med. Som om det er idioti å bruke tid og penger på den. Er ikkje helsa noe av det viktigste vi har? Eg har ingen forestilling om at folk trur eller hører på det eg sei, for eg hadde for noen år siden den samme skråsikkre troen på at metta fett er skadelig og at menneske kroppen ikkje trenger å spise animalsk mat, eller at brød er bra så lenge det er grovt. Der tok eg feil gitt! Så skal prøve å ikkje mase så mye mer om det, både for min egen og andres del. Det er så fortvilende… spesielt når eg tenker på at folk eg er glad i lever på søppelmat. Hah, kanskje vi kan sei EVEN STEVEN! Eg er jo den siste som bør uttale seg om å leve på en måte som ikkje fører til bekymring for andre…:p Uansett, eg orker ikkje engang å diskutere det her med folk som ikkje gidder å sette seg inn i hva et «lavkarbo/LCHF» kosthold er. Da får du heller lese om det og skaffe deg kunnskap først! Men spør gjerne dersom du er oppriktig interressert og åpen for at industrimat ikkje er det beste for oss!! Ellers så anbefaler eg ALLE å lese Matrevolusjonen av Andreas Eenfeldt (den er kanskje best, fordi den har masse dokumentasjon for hvilken forskning som ligger til grunn for påstandene hans), eller Frisk Med Lavkarbo av Sofie Hexeberg. Disse to er begge leger, så det finnes leger som er intressert i hvordan kroppen fungerer, og at riktig ernæring er grunnlaget for at kroppen skal holde seg frisk 🙂 En anna bok som alle burde lese er Den Hemmelige Kokken av Mats-Eric Nilsson, den handler om hva industrimaten egentlig inneholder. Dessuten kommer alle utgavene til Helsemagasinet Vitenskap og Fornuft i nettversjon i vår en gang, på vof.no . Der står det utrolig mye viktig informasjon! Eller les bloggen til Pål Jåbekk fra begynnelsen av, det er enda lettere 😉

Grunnen til dette utbruddet er at i går kveld kom «tristhets-tåka» i hodet tilbake 😦 Etter bare en og en halv dag med mye karbohydrater!! Siden eg kom tilbake til modum har eg spist ca 150 g karber per dag (heime spiser eg ca 50 g ), og det er ETTER at eg allerede har endret drastisk på kostlista, fordi den inneholder jo egentlig 300 g karbo! Men det som fikk meg til å koke over var at i dag kom en av behandlerene til meg og sa at hun hadde hørt at eg har begynt på en sann derre diett… NEI, det er ingen diett, det er kostholdet mitt (!!) sann eg håper at det skal være livet ut. Så no har de funnet ut at alle må følge kostlista alikevel! 😦

Greit, eg skal holde ut til fredag for det var eg jo innstillt på uansett, men da reiser eg heim, for det er ikkje bra for meg å være her og spise den maten, når eg blir så depressiv av den. Begynner å kjenne på overspisings trang igjen også, og har det ikkje bra. Eg som har tatt meg selv på fersken de siste ukene i å innimellom vise tendenser til å være nesten sprudlende og glad igjen! Det har hvertfall føltes sånn i forhold til å være konstant trist. No vil eg bare heim og få tilbake kontrollen på maten, for den følelsen her er ikkje en ekstra uke verdt, selv om det er trist å skilles fra gruppa en uke for tidlig.

Noen som gadd å lese alt??

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Kosthold. Bokmerk permalenken.

2 svar til Arrrrrrrrrrrg!!

  1. laipai sier:

    Jeg leste. Det er hvertfall bra at oppholdet ikke varer så lenge når kosten her virker sånn på deg.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s