Om verdens vakreste dyr.

Jippi, da er første eksamen bestått! Eg skreiv om kattens atferd, så tenkte eg skulle legge ut oppgava sann at min katte-elskende familie kan lære seg å forstå katter bedre også 😀

NB! Alt som er skrive med rød skrift ble ikkje med i innleveringen, fordi vi kunne bare levere 5 sider…

Atferd hos katt

– Hvordan kommuniserer katter, og hvordan kan
mennesker kommunisere med og forstå kattens behov?

 

Innledning.

I denne oppgaven ønsker eg å forklare hvorfor det som dyrepleier er viktig å kunne lese katten og ha forståelse for dens atferd og reaksjoner.

I dag er katten det mest populære kjæ­ledyret i Europa. I Norge er det ca 600 000 katter som deler på rundt 400 000 katteeiende husstander, eller 20 % av hus­standene. (1) Å håndtere katter er dermed en stor del av dyrepleierens yrke. Det er essensielt at dyrepleieren vet hvordan atferden til katter er for å kunne forstå og tolke kroppsspråket til pasienten, for at arbeidsmiljøet på dyreklinikken skal være trygt. (2) Det er også viktig å kunne tolke katten for å utføre undersøkelser og behandlinger på en forsvarlig måte, som ivaretar både dyrevelferden og er veterinærmedisinsk riktig. Dyrevelferdsloven krever nemlig at alle som har ansvar for dyr skal ha tilstrekkelig kompetanse om dyrearten. (1) NB! Dette gjelder også privatpersoner! Det betyr altså at dersom du har dyr er du pålagt av loven å skaffe deg tilstrekkelig kunnskap om dyret til å ivareta velferden til dyret.

En av de viktigste sidene ved kattens atferd, som mennesker må forstå for å kunne tolke katten og få et harmonisk forhold til den, er kattens språk. (1) Derfor vil eg i denne oppgaven fokusere på hvordan katter kommuniserer, hva som er kattens språk, og litt om hvorfor denne kunnskapen er så viktig. Problemstillingen min er: Hvordan kommuniserer katter, og hvordan kan mennesker kommunisere med og forstå kattens behov?

Først vil eg forklare kort hva atferd er, så vil eg beskrive kattens ulike måter å kommunisere på og litt om hvorfor den gjør det. Så vil eg forklare hvorfor det er så viktig at dyrepleiere kan tolke katten. Tilslutt kommer en kort konklusjon.

Hva menes med Atferd.

Etologi er læren om dyrenes atferd, og årsakene og funksjonen til atferden. (3) Med atferd menes all type aktivitet som dyret gjør eller tar del i, som for eksempel bevegelse, stell av kropp og pels, formering, pleie av avkommet, kommunikasjon og så videre. (3) Etologien brukes til å vurdere behovene og velferden til dyr, i tillegg til å optimalisere produksjon. Etologien brukes også til å forstå hva som er unormal atferd, hvordan den utvikler seg, og hvordan den kan forhindres. (3) Men for å kunne tolke dyrs atferd må vi først finne ut hvordan dyrene oppfører seg i sitt naturlige miljø, før vi kan finne ut hva som er naturlig eller unaturlig atferd for den arten/dyret, og hvilke behov de har. (2)

Kattens språk – kommunikasjons atferd.

Katter er sosiale dyr. De fleste tamme katter søker oppmerksomhet og liker samvær med mennesker og andre dyr. (2) Kattens sosiale evner er avhengig av det enkelte individets temperament, gener og hvordan de blir sosialisert fra de er to uker gamle. (2)

Katter kommuniserer med kroppsspråk, lukt og lyder. Normal atferd når en katt møter noen den kjenner og er vennlig ovenfor, er at de hilser ved at kattene møtes nese mot nese, uten å berøre. Hodet og nakken er utstrakt, mens kroppen er forsiktig sammenkrøpet, sann at den har mulighet til å trekke seg raskt tilbake. Katten vil så sniffe seg langs kinnet og bakover til anus, samtidig som den vil hindre at den andre katten får tilgang til sin egen bakende. Mennesker kan hilse på katten på tilsvarende måte ved å strekke ut en finger isteden for en snute. (2)

Kroppsspråket: Kroppsspråket består av positurer, kroppsholdninger, kloring og ansiktsuttrykk. (2)

(2)

En avslappa katt går med halen hengende ned, som vist i bildet over på figur A. Når den møter andre dyr eller mennesker som den kjenner kommer den med halen oppreist, som på figur B. En aggressiv katt blir stiv og rett i ryggen, og holder halen tett inntil kroppen, som på figur C. En redd katt vil krumme ryggen og reise halen, samtidig som håret på halen og ryggen reiser seg for at den skal virke større og mer truende, vist på figur D. Figur E viser en redd katt. (2) Bildet under viser at jo mer offensiv (angrepsretta) en katt er, jo mer oppreist vil den være, og jo mer defensiv (forsvarsinnstilt) katten er jo mer sammenkrøpet vil den være. (1)

(1)

Tegn som tyder på at katten er stresset eller redd kan for eksempel være at den puster med munnen åpen, at den har svette poter eller at den gjemmer seg bakerst i buret. (2) Men vær oppmerksom på at en katt som ligger sammenkrøllet bakerst i buret, og ikke vil røre på seg, kan være i smerte. Den vil da unngå bevegelse og å bli berørt. (4) NB! Det er viktig å huske på at dyr gjør alt de kan for å skjule at de har smerte, for å ikkje røpe at de er et lett bytte, og for å ikkje miste ressursene (mat, territorium osv) sine. Det er desverre derfor vanlig at eiere ikkje kommer til dyrlegen med dyrene sine før de er veldig syke 😦 Sørg for å lære deg mest mulig om dyret ditt, sann at du kan forstå behovene  og ønskene til dyret!

Dersom katten stopper opp og løfter en forlabb, mens den lar labben henge slapt ned og det ser ut som den lytter intenst, er det et signal om at den har som intensjon å bevege seg videre, men den må vente og se om det er lurt eller ikke. (1) Hilsehopping er når katten nærmer seg noen den liker, da kan den løfte begge forlabbene fra bakken og sette dem ned igjen. (1) En katt som kjenner og er trygg på deg, kan rulle seg på rygg og tilby deg å kjærtegne magen sin. Da vil potene være avslappet og trukket bort, men vanligvis vil katter beskytte magen sin, som er den mest sårbare delen av kroppen. (1) Katter bruker også potene til kloring for å markere territorium visuelt, men også for å stelle klørne. (2)

En hunnkatt som er klar for parring vil rulle og gni seg over ting. Hun stiller seg ofte i sammenkrøpet posisjon med rumpa i været og halen til siden for å signalisere at hun er klar. (2)

Katter kommuniserer med ansiktet ved å bruke posisjonering av ørene, værhårene og størrelsen på pupillene. (2)

(2)

En avslappa katt har ørene rett opp, værhårene ut til siden og pupillene litt åpne, som vist i bildet over på figur A. En alert katt har ørene rett opp, men værhåra spenner seg nedover og pupillene blir større, vist med figur B. En aggressiv katt har ørene pekende oppover men de er vridd bakover, værhåra er stramma nedover og pupillene er helt smale, figur C. En redd katt holder ørene flatt til hodet, værhårene stivt til siden og pupillene er helt åpne, som på figur D. En katt som er i en konflikt varierer mellom å holde ørene flatt og vendt bakover, illustrert med figur E. (2) Dersom katten er bekymret eller engstelig kan den slikke seg raskt på leppene to ganger mens den følger nøye med på det som bekymrer den, fordi den blir tørr i munnen av frykt. (1) Katter opplever det å bli stirret inn i øynene som en trussel, og de blinker med øynene for å signalisere at de er vennlig innstilt. (2)

Halespråket: Dersom katten vifter med halen er den irritert, jo kraftigere vifting jo sterkere irritasjon. (1) Når katten hviler vil den være i fred, dersom den blir forstyrret eller ikke føler seg helt trygg, kan vi se svake bevegelser ytterst på halen. Det er en advarsel om at den er på vakt og klar til å reagere om nødvendig. (1) Når katten snor halen rundt føttene eller ansiktet vårt bruker den halen som et kjærtegn. (1) En hannkatt som går med halen rett opp og spissen forover mot hodet, signaliserer selvsikkerhet. (1)

Berøringsspråket: Når en katt gnir seg inntil deg, signaliserer den at den ser på deg som en sosial partner og ønsker å være sammen med deg. Da bør vi stryke den tilbake med hånden fordi da bekrefter vi at det er gjensidig og det virker beroligende på katten. (1)

Lydspråket: Mange Katter lager ulike lyder avhengig av hva det er den vil oppnå. Maling betyr stort sett at katten har det bra og koser seg, men kan også bety at den er syk eller har mild smerte og vil ha omsorg. (2) Maling er i utgangspunktet et signal om at kattemor må holde seg i ro når kattungen dier, det er derfor et uttrykk for at den trives og at den vil at vi skal bli. (1) Mjauet består av fire bokstaver: M-I-A-U. For å tolke de ulike mjauene må man lytte til hvilken av de fire bokstavene katten legger vekt på (1): Lang M-lyd er en kontakt lyd, det betyr ”hei”, og høres ut som mmhrn. Lang I-lyd gir uttrykk for fysisk smerte og betyr ”Au!”. Lang A-lyd uttrykker krav, at katten ønsker noe. Det betyr ”jeg vil ha…”. Lang U-lyd uttrykker frustrasjon. (1) Hvesing er et uttrykk for defensiv aggresjon, og brukes når katten føler seg trengt opp i et hjørne uten mulighet til å flykte. (1) Knurring er en dyp murring og betyr ”hold deg borte, jeg vil være i fred”. (1) Uling er et offensivt signal om aggresjon. Det blir mye brukt i løpetiden mellom jevnbyrdige katter (katter som er like sterke). Det er fordi at det sjelden er konflikter mellom katter som har ulik styrke og status, da det vil føre til unødvendige skader på seg selv. (1) Hunnkatter i brunst lager også høye hylelyder i løpetida for å kalle på hannkatter. (2)

 

Luktspråket: Huden til katten har mange små kjertler, spesielt på kinnet, som avgir luktende sekret når katten gnir seg på ting. (2) Sekretet består av spesielle kjemiske signalstoffer, feromoner, som oppfanges av andre individer. (1) Katten bruker lukta til å signalisere eierskap over ting, andre dyr og eieren. (2) Luktmarkeringene fungerer også som et visittkort. (1) Ved å snuse på markeringen, kan en annen katt antakelig lukte både hvem som var der, og hvor lenge siden det var. (1) Katter kan avsette duftstoffer via urin, avføring, kloring og ved å gni hodet og kroppen mot gjenstander. (1) Duftkjertler på potene brukes for å markere territorium når katten klorer på trær, stolper og møbler. (2)Katter bruker også urin til å markere territorium, og hannkattene bruker urinen til hunnkatten til å lukte seg frem til katter i brunst. (2)Dominante katter urinmarkerer og gnir seg inntil ting. (1) Begge disse handlingene viser dominans (1), katter har nemlig en rang ordning som stort sett baserer seg på hvem som er sterkest. Hvis kattene er noenlunde jevnbyrdige, og ingen viser særlige defensive signaler, kan det bli kamp. (1) Men dette er siste utvei. Katter sloss helst ikke fordi det kan føre til alvorlige skader på dem selv, bare dersom de må sloss om resurser og ingen av dem vil underkaste seg den andre. (1) En svakere katt viser sin defensive holdning ved å krype sammen, hvese og kanskje slå ut med labben. (1) Katter viser ikke underkastelse slik hunder gjør. En defensiv katt forteller at han vil forsvare seg om han blir angrepet. (1) Vanligvis vil den dominante hannkatten akseptere signalene, og avslutte krangelen. (1) Katter bruker også avføring til å markere utkanten av et territorium. (2) Enkelte katter benytter seg av luktspråket når de vil lokke på en eier som har vært lenge borte. (1)Det kanskje vanligste tilfellet er katter som gjør fra seg på teppet, i sofaen eller på hodeputen når eieren er lenger borte enn vanlig. Katten urinmarkerer da eller legger avføring for å oppnå sosial kontakt med eieren. (1) Ofte skjer dette der katten finner lukt av eieren, fordi lukten av nære venner virker ofte behagelig og betryggende på dyr. (1) Katter kan urinmarkere inne som del av kommunikasjonen med andre katter, eller for å styrke sin egen selvtillitt, fordi katten føler seg tryggere når den er omgitt av egne, og ikke andres, lukter. (1) Katten kan derfor tisse eller legge avføring på uønskede steder som del av sin normale atferd eller på grunn av nervøsitet. (1) Dette kan oppstå hvis katten føler seg utrygg. Straff har ingen positiv effekt, oftere negativ fordi nervøsiteten kan forsterkes. (1) Man skal aldri straffe et dyr, det kan skade forholdet mellom mennesket og dyret og føre til atferdsproblem fordi dyret ikke forstår hvorfor det blir straffet. (1) Urin markering forekommer hos begge kjønn men mest hos hannkatter, og mest hos ukastrerte katter. (1) Denne formen for atferd, kalles gjerne atferdsproblem fordi det er et problem for eieren, selv om det egentlig er en naturlig atferd. Markering kan derfor forebygges ved at katter kastreres. (1) Det er viktig å tenke på hvor kattedoen plasseres, fordi katter ikke liker å gå på do nær spise- eller soveplassen. (1) I tillegg er det viktig å huske på at atferdsproblem også kan skyldes sykdom. Katten kan for eksempel unngå toalettet og gjøre fra seg andre steder fordi den har nyrestein eller forstoppelse, og derfor assosierer toalettet med ubehag.

Atferdsproblemer.

Vitenskaplige studier har vist at dyr har et vidt følelsesregister. Det har forandret måten atferdsproblemer blir sett på og behandlet.(s177)

Det er viktig å ta med i betraktningen av et atferdsproblem hva dyret føler og tenker før, under og etter en hendelse/atferden i tillegg til dyrets generelle humør og velferd. (s177)

Deretter må man undersøke hva dyret finner belønnende eller hva som gleder det, og hva som er viktig for dyret. Man må også finne ut hva som eventuelt mangler i livet til dyret som er viktig for det.(s177)  Man må altså finne ut hvilke behov dyret har.

Så må man vurdere akkurat hva det er av indre eller ytre faktorer som fører til og vedlikeholder problematferden(s177)

Katter kan føle alt fra sinne, frustrasjon, frykt, angst, glede, lykke og til og med depresjon.(s178)

I motsetning til tamme dyr har ville dyr som regel ingen atferdsproblemer, fordi de har mulighet til å jakte, jage, parre seg og danne sosiale bånd i sitt naturlige miljø. tamme dyr er fjernet fra sitt opprinnelige miljø, og mangler derfor ofte mulighet til å få utløp for instinktene sine. (s178)

Vanlige atferdsproblemer hos katter:

  • Katten bruker ikke kattedoen:  Dette er det vanligste atferdsproblemet å møte i klinikken, fordi det ofte dreier seg om at katten markerer territorium, noe som er naturlig atferd for katter. (s214) Grunner til dette kan være at hankatten ikke er sterilisert og markerer territoriet sitt. Det kan ha medisinske årsaker som gjør at katten har smerte når den skal på do, og derfor assosierer kattedoen med ubehag. Det kan skyldes for mange katter per kattedo. Mange katter vil ikke gå på do der andre katter har gått på do. Det kan også skyldes redsel, hvor katten vil urinere i huset fordi den vil omgi seg med sine egne lukter fordi det skaper trygghet.(s182)

Løsningen på denne typen atferdsproblemer vil være å utelukke eventuelle medisinske årsaker og å opplyse eier om grunnene til hvorfor katten gjør dette. Det er viktig at vi får eieren til å forstå katten, slik at han eller vi kan finne en løsning. Det er også viktig å råde eier til å ikke bruke straff for å få slutt på atferden, fordi det vil gjøre katten mer engstelig og bare forsterke problemet.(s182)

  • Ekstrem slikking: katten slikker og slikker på samme område. Det kan føre til at håret brekker av og danner pelsløse områder. Katten gjør dette fordi den er frustrert, og vi må finne ut grunnen til det og tilfredsstille behovet til katten.
  • Kloring på møbler: Dette er en naturlig atferd, og kan forhindres ved å sørge for at katten har klorebrett eller stolper som den kan kvesse klørne på. Dersom det ikke hjelper kan det være fordi katten vil markere miljøet sitt for å føle seg tryggere, eller grunnen kan rett og slett være at katten kjeder seg. Løsningen kan være å aktivisere katten og leke mer med den, eller eventuelt finne ut hva som kan gjøres for at katten skal føle seg tryggere.(183)

Kloring på tapet og møbler er mer et problem for eieren enn for katten, men det kan bidra til et anstrengt forhold mellom dyr og menneske. Bortsett fra dette, vil mennesket gjerne komme raskt til katten som klorer, noe som virker belønnende, og katten har dermed funnet et effektivt middel til å lokke til seg mennesket ved behov

  • Angst eller frykt atferd: Grunner for at en katt er redd og/eller angstfull er at den ikke har blitt godt nok sosialisert i den sensitive perioden (uke 2 – 12), eller på grunn av at den har arvet disse egenskapene.  Det kan også skyldes at katten befinner seg i et miljø som ikke er egnet for den, eller at den straffet for atferden sin eller mishandlet på annen måte. Det er vanskelig å endre atferden til en katt som er dårlig sosialisert, eller har genetisk anlegg for en atferd, men atferden kan kanskje bedres ved at men gjør alt man kan for at katten skal føle seg trygg. Katten må hvertfall få oppfylt alle behovene sine og komme i et riktig miljø. Straff må erstattes av oppmuntring, medfølelse og tålmodighet sann at katten kan få nye og bedre assosiasjoner til ting.(s183)
  • Aggresjon: Stort sett på grunn av samme årsaker som ved angst og frykt atferd. Katten kan oppføre seg aggressivt fordi den er redd eller frustrert, og det er da viktig å gjøre alt man kan for at den skal få tilfredsstilt behovene sine, og at katten skal føle seg tryggere. (s183)

Det er viktig å huske på at katten er et rovdyr og at alle katter har et jaktinstinkt som må tilfredsstilles.(s183) Dette er spesielt viktig å huske på dersom katten er en innekatt. Har katten fri mulighet til å gå ut og inn som den ønsker, blir dette behovet som regel tilfredsstilt ved at katten har mulighet til å jakte på mus, fugler eller andre smådyr ute. Dersom katten bare er inne er det viktig at den blir aktivisert hver dag, og at den får mulighet til å leke på en sann måte at jaktinstinktet blir ivaretatt. Det kan gjøres ved at den har tilgang til små leker som mus og ball, men eieren må også aktivt leke med katten hver dag, for eksempel med en snor meg noe i enden, eller en laser prikk, som katten kan jakte på. På den måten blir leken mer uforutsigbar og kan bedre tilfredsstille jaktinstinktet.

Det er viktig at katten ikke blir straffet for jaktbehovet sitt. Det hjelper ikke å straffe eller fore katter mer for at de ikke skal ta smådyr og dra de med seg hjem, selv om dyrene ofte blir pint til døde, så er det bare naturlig lek for katten. (s183) Katter har også behov for å bevege seg i høyden, ha mulighet til å gjemme seg og til å utforske lite tilgjengelige områder hvor det kan gjemme seg byttedyr. (s183) Dette er viktig å opplyse kunder som har innekatter om, og hjelpe dem med forslag til å tilrettelegge huset for katten. Slike forslag kan være å ha kattestativ som katten kan klatre i, sette opp hyller eller lignende i ulike høyder, som katten kan klatre opp på for å ha oversikt over ”reviret sitt”, eller sann at den kan sove i høyden. Ha kattehuler eller pappesker som katten kan gjemme seg i. Det er også viktig å tenke på at katten kan ha behov for å ha en annen katt der også som selskap. Som i naturen, er det viktigste for å få flere katter til å leve sammen at de ikke må sloss om ressursene eller godene.(s67) Det er større sjanse for at innekatter ikke får oppfylt alle behovene sine, blir frustrerte og utvikler atferdsproblemer, som aggresjon og depresjon, enn at utekatter gjør det. (s183)

Atferdsproblemer kan også komme som følge av alderdom, fordi katten mister sin status blant andre katter på grunn av at den blir svakere, eller fordi de kognitive evnene svekkes.(s183)

Atferdsproblemer hos katter er som sagt oftest et problem for katteeieren, men det kan gjenspeile mentale eller sosiale problemer som katten har og dermed utgjøre et velferdsproblem. Slike atferdsproblemer vil lett gjøre forholdet mellom katt og eier mer anstrengt.

Aggresjoner overfor eier, bitt i hånda eller i ankelen, kan skyldes kjedsomhet hos innekatter – mangel på lek – eller at katten er blitt håndsky etter å ha blitt slått i feilaktige forsøk på dressur. Aggresjoner overfor eiere eller andre mennesker er ofte fryktbetinget aggresjon. Når hånda er nær hodet på katten, kan den bite for å være føre var. Bitt i håndledd og ankel kan også utgjøre en predasjonslek hos katter med et sterkt aktivitetsbehov

Atferdsegenskaper der vi må anta at katten har et velferdsproblem omfatter sterk frykt.

Dersom katten blir tvunget til noe den er redd for, kan det føre til at den blir aggressiv og permanent skade. (s176) Gradvis tilvenning er den beste måten når det kommer til å utsette katten for noe den er redd for.

Når det gjelder atferd er det også viktig å vite noe om hvordan hjernen fungerer, fordi i noen tilfeller kan atferdsproblem skyldes kjemisk ubalanse i neurotransmitterene i nervesystemet. I slike tilfeller må atferden behandles med atferdsmodifiserende medisiner. (s177)

Hvorfor dyrepleiere må kunne kattespråket.

Det er viktig at dyrepleiere har evne til å sette seg inn i hva dyrene føler og har behov for, og at vi har god kunnskap om hva som er naturlig atferd for dyret. Vi må vite hva som er naturlig atferd for at vi skal kunne behandle katten på best mulig måte, og ha mulighet til å se om den har det bra. Spesielt siden dyrene som kommer til klinikken ofte er syke, har det vondt, er engstelige og ofte redde, og derfor er i forsvarsmodus. Da er det viktig å ha kunnskap om kattens atferd, og evne til å lese kroppsspråket, og tilpasse seg til den enkelte kattens humør og behov. Det vil gjøre jobben tryggere og mindre stressende for både oss og dyret. I dyreklinikken er det viktig at vi kan lese kattens atferd også for å kunne mildne smerte. Er katten syk? Trenger den bedøvelse? I tillegg er det viktig å ha denne kunnskapen for å vite hvordan man kan endre problematferd, og dermed ivareta velferden til dyret. Ikke minst er det viktig for å ikke skape nye atferdsproblemer, fordi dersom katten får en dårlig erfaring hos dyrlegen, kan den bli vanskelig å håndtere og føre til at atferdsproblemer oppstår. (2)

Som dyrepleiere skal vi både håndtere katter og forholde oss til eierne. Siden vi har det meste av kontakten med kunden, har dyrepleieren mulighet, og derfor en viktig oppgave med å spre kunnskap og informasjon om katters atferd og behov. Det kan hjelpe eiere til å forstå katten sin bedre, og dermed bedre velferden til dyret. Det er vanlig å møte atferdsproblemer i dyreklinikken. Dyrepleieren som har god kunnskap om dyrets atferd, kan redde katter fra å bli omplassert eller i verste fall avlivet, dersom de kan hjelpe eieren med å forstå hvorfor dyret oppfører seg som det gjør, og kanskje finne en løsning på problemet.

Konklusjon.

I dyrepleieryrket er det nødvendig å vite hvordan katter kommuniserer for å kunne behandle dem riktig. Det er også viktig å være klar over hvordan ditt eget kroppsspråk, toneleie, stemme bruk og fremtoning kan påvirke hvordan dyrene reagerer på deg og hva du kan gjøre for at de skal bli trygge på deg. Da er det nyttig å vite hvordan du kan kommunisere med dem ved å bruke for eksempel kattens språk, eller tilsvarende måter, til å kommunisere med de på. Ut i fra det eg har beskrevet av kattens språk, kan vi starte kontakt med en ukjent katt ved å la den snuse/hilse på hånden din, som om den var snuten til en annen katt. Snakk til den i en innbydende tone som går opp i tonehøyde på slutten. Vær tålmodig dersom katten viser defensive signaler, begynn med å stryke den forsiktig på kinnet og etter hvert på kroppssiden, men ikke på bakkroppen. Blunk til katten for å berolige den. Når hatten blunker tilbake har den godtatt deg.

 

Kilder:

  1. Braastad BO. Katten: atferd og velferd. Bergen: Vigmostad & Bjørke AS; 2012. p. 7, 13, 39-52, 54-56, 64-67, 117, 119, 130, 132-134.
  2. Aspinall V. The complete textbook of veterinary nursing. 2nd ed. Edinburgh: Elsevier; 2011. p. 165, 172-3, 175, 183-4.
  3. Jensen P. The ethology of domestic animals: an introductory text. 2nd ed. Wallingford (UK): CAB International; 2009. p. 3, 6-9.
  4. Battaglia AM. Small animal emergency and critical care for veterinary technicians. 2nd ed. St. Louis (MO): Elsevier; 2007. p. 125.

 

Noen som kom seg helt til bunns? Vil forresten også tipse om den helt nye boka til foreleseren vår Bjarne Braastad:  Katten – Atferd og velferd. Eg brukte den som kilde til denne oppgaven. Den er veldig god, og er en veldig bra bok å ha for alle katteeiere.

Nuh, må eg begynne å pugge til neste eksamen som er allerede neste fredag!

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i Hverdagsliv og merket med , , , . Bokmerk permalenken.

12 svar til Om verdens vakreste dyr.

  1. Mummy sier:

    Du er kjempeflink! GRATULERER med bestått eksamen! Kva er det du skal opp i fredag?
    Kjenner godt igjen Tulla sin atferd, krøller seg sammen som en ball når ho er redd.
    og Lurven uler som en ulv i kor med den svarte inntrengeren, eg har heile tida sagt at dei ikkje er enige om kven som er sjefen, og det stemmer nok iflg det du skriv.:-)

  2. laipai sier:

    Gratulerer så masse med bestått 😀 Sooo happy for you!

  3. Gratulerer så mye med bestått! 🙂 Hjerter innlegget ditt – passer nemlig en katt for en venninne, så det var helt fantastisk at du la dette ut. *takk* I går malte hun xtra høyt for første gang og lot meg klø henne på magen… herlig å se hvordan hun stadig blir tryggere ❤
    Masse lykke til på fredagens eksamen – dette var så grundig og bra, at jeg har trua på at du får til neste også 😀
    Ønsker deg en god (og studievennlig) helg 😉

  4. Gratulerer med gjennomført og bestått eksamen! Og lykke til med lesingen 🙂
    Men du, ta deg litt fri også inn i mellom lesingen til å gjøre noe du har lyst til. Litt luksus i studietiden er bare bra :))

    Svar: Åh, tusen takk for en så hyggelig tilbakemelding! *smiler*
    Ja, det er helt i orden om du linker til noen av mine innlegg. Og takk for at du spør 🙂

    Det er vanskelig å være åpen om hva man sliter med, særlig når det gjelder angst. Det er nok fordi mange ikke helt skjønner hvordan vi har det. Dessuten er det jo mye som ikke kan forklares på en særlig god måte. Jeg sliter med å forklare noe jeg ikke helt vet hva er. Samt at nåe jeg står midt opp i det, er det vanskelig å sette ord på angsten. Men jeg prøver å åpne meg mer og mer. Slik at folk rundt meg også kan skjønne litt! Flott å høre at du klarer å være åpen slik at de rundt deg skjønner litt mer om hva du går igjennom! Ja, it makes sense 😉
    Og det er skummelt, men tror at det er den beste løsningen!
    Lykke til videre du også 🙂

    • lipslife sier:

      Tusen takk! 🙂 Var ferdig med eksamen nr 2 i går og gjett om det er deilig! Ligger langflat på sofaen og faktisk nyter at eg ikkje trenger å gjøre noen ting 😛
      Bloggen har hjelpt meg kjempe mye ja, kjenner også på lysten til å bare offentliggjøre den for alle eg kjenner, fordi det hadde vært så deilig å bare kunne være meg uten å måtte late som… Men det veit eg ikkje om hadde vært så lurt, hadde garantert komt til å angre sinnsykt på det i mange situasoner, selv om det hadde vært befriende på noen måter også… Har ikkje kommet dit enda hvertfall, og kanskje behovet vil forsvinne sammen med problemene mine…man kan jo håpe 😉 Håper hvertfal at bloggen din vil hjelpe deg også på veien! 🙂

  5. Maria sier:

    Tusen takk! Dette hjalp meg mye:)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s